VÅRE VIKTIGSTE FELLESFAG

Et av hovedformålene med folkehøgskole er dannelse.

I tillegg til linjefagene våre, satser vi mye på fellesfag. Disse er viktig for de grunnleggende verdiene og den samfunnsforståelsen Øyrekka folkehøgskole ønsker å formidle.

Det er i fellesskap med andre at vi vokser som menneske, og alle må bidra for å skape et trygt og godt skolemiljø. I løpet av året har vi flere fellesfag, der målet er å utfordre og veilede, samt skape glede og samhørighet. En god opplevelse blir større om du deler den med andre.

Morgensamling: hver morgen i matsalen

Fysisk aktivitet: løping i terrenget, ballspill, trening i trimrommet eller lek i bassenget. Vi finner noe som passer alle!

Båtførerprøven: Alle elever gjennomfører opplæring som leder til båtførerprøven.

Lørdagsseminar: Eksterne foredragsholdere, besøk hos bedrifter og institusjoner i regionen.

Temadager: Alt fra kosekveld til friluftsliv.

Prosjektdager / prosjektuker

Livredning og førstehjelp: Vi bruker mye tid ute i båt og langs fjæra. For at skoleåret skal bli trygt, må alle gjennomgå opplæring i førstehjelp.

Fellesfagene «hvorfor demokrati» og «havlandet». To fag som er viktig for de grunnleggende verdiene og den samfunnsforståelsen Øyrekka folkehøgskole ønsker å formidle. Er presentert under.

FELLESFAG #1

Havlandet

Så tidlig som på 800-tallet dukket navnet Norðweg opp i en engelsk historiebok. Hva skapte forståelsen av Norge?  I dette dannelsesfaget får du den spennende historien om Norge, helt fra folkevandringstiden og sjøkongenes regjeringstid - til vår grenseløse verden i dag.

Det er alminnelig antatt at sjøkongene regjerte kystleden og landet innenfor fra 200-tallet og fram mot vikingtiden. De hadde gjerne sine høvdingseter på øyer, som Karmøy i Rogaland og Leka i Trøndelag, men tilbrakte mye av tiden om bord i skip. De holdt kysten noenlunde fri for sjørøvere, noe de til gjengjeld krevde skatt av innbyggerne for.

Sjøkongene la grunnlaget for det vi kaller vikingtiden og Norges rolle som en nasjon preget av omfattende internasjonalisering. Fra folkevandringstiden og fram til vikingtiden var det norske samfunnet preget av omfattende frivillig og ufrivillig innvandring. Vikingene – og kanskje også de tidlige sjøkongene – brakte fanger tilbake fra Europa og Middelhavs-området, og de som reiste til andre land tok med seg nye matskikker, kultur og religiøse forestillinger med hjem.

I Havlandet får du den spennende historien om landet vårt, som har inspirert til spektakulære TV-serier som for eksempel Vikings, Beforeigners og The Last Kingdom - formidlet av skolens egen historienerd!

FELLESFAG #2

Hvorfor demokrati?

Er det liberale demokratiet fortsatt den beste måten å organisere samfunnet på? Er det tilstrekkelig effektivt i møte med vår tids utfordringer? Stikkord: Respekt for meningsforskjeller og grunnleggende samfunnsforståelse.

Det tidlige demokratiet var den herskende elitens demokrati – men det hindret i mange hundre år framveksten av institusjonalisert enevelde. Det moderne demokratiet vokste fram med opplysningstiden. Det store tidsskillet i norsk historie kom med Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Deretter fikk vi lover om lokalt selvstyre på 1830-tallet, parlamentarisme i 1894 og full løsrivelse fra Sverige og etableringen av det selvstendige Norge i 1905.

Demokratiet har vært betraktet som en selvfølge i Norge i hele etterkrigstiden, men vi ser at folkestyret er under økende press i deler av verden. Mer enn 25 prosent av verdens befolkning lever i land hvor demokratiet er i tilbakegang, mens langt flere lever i land som betraktes som autoritære eller «hybridregimer». Vi ser tilsvarende utvikling også i deler av Europa.

Debatt og meningsutveksling, ytringsfrihet og religionsfrihet er bærebjelkene i demokratiet. Også her ser vi utfordringer: Hvor går grensen for akseptable ytringer og meningsforskjeller? Hvordan påvirker «fake news» grunnlaget for et sunt samfunn hvor det er aksept for ulike meninger? Er både netthets, sjikane og beskyldninger – og beskyldninger om krenkelser og frykten for å tråkke over andres grenser, en trussel mot en fri debatt?

Dette er tema vi diskuterer gjennom hele skoleåret, i stor grad ved hjelp av eksterne foredragsholdere med bakgrunn fra politikk, media og organisasjoner.

Har du spørsmål angående fag? Ta kontakt